Overgangen fra norrønt til moderne norsk
Norrønt
Halfdan Svarti ók frá veizlu á Haðalandi, ok bar svá til leið konungs, at han ók um vatnit Rònd; þat var um vár; þá váru sólbráð mikil. En er þeir óku um Reykinsvík - þar hòfðu verit um vetrinn nautabrunnar, en er mykrinn hafði fallit á ísinn, þá hafði þar grafit um í sólbráðinu -, en er kunungr ók þar um, þá brast níðr ísinn, ok týndist þar Halfdan Konungr ok lið mikit með honum. Þá var hann fertugr at aldri; hann hafði verit allra konunga ársælstr. Svá mikit gerðu menn sér um hann, at þá er þat spurðist, at hann var dauðr, ok lík hans var flutt á Hringaríki ok var þar til graptar ætlat, þá fóru ríkismenn af Raumaríki ok af Vestfold ok Heiðmòrk ok beiddust allir at hafa líkit með sér ok heygja í síni fylki, ok þótti þat vera árvænt, þeir er næði. En þeir sættust svá, at líkinu var skipt i fjóra staði, ok var hòvuðit lagt í haug at Steini á Hringaríki. En hverir fluttu heim sinn hluta ok heygðu, ok eru þat alt kallaðir Halfdanar-haugar.
Moderne norsk
Halvdan Svarte reiste fra veitsle (besøk) på Hadeland, og (det) gikk slik med ferden til kongen, at han reiste over vannet Rond (Randsfjorden); det var om våren; der var mye solsmelting. Og da (som) de reiste over Reykinsvik - der hadde (det) om vinteren vært drikkested for kveg, og da (som) møkka hadde falt på isen, da hadde (den) der gravet seg ned i solsmeltingen -, og da kongen reiste over der, da brast isen ned, og kong Halvdan og mye folk med ham døde der. Da var han førti år gammel (førti av alder); han hadde vært den av alle konger som gav best år (avling). Så mye brydde menn seg om ham, at da (som) det spurtes, at han var død, og liket hans var flyttet til Ringerike og var der til gravlegging ætlet (planlagt/tenkt), da for stormenn fra Romerike og fra Vestfold og Hedemark og ba om å få liket med seg å hauglegge i sitt fylke, og syntes/tenktes det gi håp om god årsvekst for de som fikk (det).Og (men) de forliktes slik, at liket ble delt i fire deler, og hodet ble lagt i haug på Steine på Ringerike. Og hver flyttet hjem sin del og haugla, og er de over alt kalt Halvdan-hauger.
Halvdan Svarte reiste fra veitsle (besøk) på Hadeland, og (det) gikk slik med ferden til kongen, at han reiste over vannet Rond (Randsfjorden); det var om våren; der var mye solsmelting. Og da (som) de reiste over Reykinsvik - der hadde (det) om vinteren vært drikkested for kveg, og da (som) møkka hadde falt på isen, da hadde (den) der gravet seg ned i solsmeltingen -, og da kongen reiste over der, da brast isen ned, og kong Halvdan og mye folk med ham døde der. Da var han førti år gammel (førti av alder); han hadde vært den av alle konger som gav best år (avling). Så mye brydde menn seg om ham, at da (som) det spurtes, at han var død, og liket hans var flyttet til Ringerike og var der til gravlegging ætlet (planlagt/tenkt), da for stormenn fra Romerike og fra Vestfold og Hedemark og ba om å få liket med seg å hauglegge i sitt fylke, og syntes/tenktes det gi håp om god årsvekst for de som fikk (det).Og (men) de forliktes slik, at liket ble delt i fire deler, og hodet ble lagt i haug på Steine på Ringerike. Og hver flyttet hjem sin del og haugla, og er de over alt kalt Halvdan-hauger.
Likheter
Første gangen jeg leste denne teksten, skjønte jeg rett og slett ingenting, men etterhvert som jeg hadde lest igjennom den flere ganger var det flere ord jeg gjenkjente, og mange jeg bruker i min dialekt.
Første gangen jeg leste denne teksten, skjønte jeg rett og slett ingenting, men etterhvert som jeg hadde lest igjennom den flere ganger var det flere ord jeg gjenkjente, og mange jeg bruker i min dialekt.
Eks.:
- til,
- at,
- var,
- en,
- aldri,
- alt,
- honum(personlig pronomen, hannkjønn dativ, entall).
Det var mange ord jeg kunne tenke meg til hva betød også, selvom jeg ikke visste ordrett hva de betydde på moderne norsk, kunne jeg gjette meg fram.
Eks.:
- bar,
- konunga,
- rikismenn.
Ulikheter
I norrønt språk er det mange ord jeg ikke forstår i det hele tatt, for de er så veldig forskjellig fra hva jeg er vant til å høre. Både stavelsene og settningsoppbyggingen. Eks.:
- ók- reiste(verb),
- um- over(preposisjon),
- þat var um vár; þá váru sólbráð mikil-det var om våren; der var mye solsmelting(substantiv),
- fertugr at aldri- førti av alder(førti år gammel-dette ville man aldri sagt i den moderne norskens tid).
Punktvis oppsumering
http://www.vgskole.no/teachers/norsk/spraak/sprkhist/norront_nynorsk.php
Ny-islandsk, norrønt og moderne norsk
Her har jeg tatt med noen eksempler fra alle språkene, først likheter også ulikheter.
- Substantiv, pronomen og adjektiv får kasusbøyning. (f.eks: i-ending) Norrønt og ny-islandsk.
- í og 'ý' blir uttalt likt på alle tre språkene.
- Noen ord skrives så og si likt på alle tre, f.eks: frá- frå(nynorsk), heim, at,drauma-draumar.
Forskjeller og likheter.
http://www.vgskole.no/teachers/norsk/spraak/sprkhist/norr_isl_no.php
Ny-islandsk kan ligne veldig på de nord-vestlandske dialektene i Norge, ihvertfall muntlig. De har mye likt i uttale og tonefall. De legger veldig trykk på r-ene sine, og har et litt annet tonefall enn det jeg er vant til å høre.
